26.mai.2008

Jeg så sykler uten hjul fly over byen, med hunder som sjåfører. De sang i kor, høyere enn jeg hadde trodd,med mørke mannsstemmer. De sang om vissne blomster og tapt kjærlighet, om endeløse dyp og forvirrende forfalskninger. En etter en detter de ned, og der de er i ferd med å treffe bakken, oppstår hull, portaler kanskje, som gjør at de forsvinner i bakken. I gatene foregår en evig maskerade, som går i tog kvartal opp og kvartal ned. Ingen av deltagerene sier et eneste ord, de bare går og går og går. Lyden av skritt er overveldene. Om de snakker, er de avslørt. De har gått i tre tusen år, og draktene deres er slitte, skoene har hull og de blør fra føttene, så bakken overalt er helt rød og klissete. Men maskene skinner. De ser flunkende nye ut, og hver eneste paljett, gullknapp eller bronsestripe på dem ser ut som at de har blitt pusset gang på gang. Omp er den eneste gutten igjen uten maske. Han bor i ett hus så høyt oppe i fjellet at ingen vei leder dit, og dermed er det ingen maskerader som tar turen opp dit. Han heter Omp. Hva er oddsen for at den siste personen som skulle forbli utenfor maskeradeparaden skulle hete Omp?

Omp har tre ting. Et hus, en tryllestav og en poncho.


fortsettelse følger.

3 kommentarer

Gianna

30.jun.2008 kl.19:38

jeg gleder meg til fortsettelsen.

Ruske5ara

03.jul.2008 kl.20:36

Herre min hatt. Eg digger historiene dine, du må aldri slutte å skrive.

Ming

20.jul.2008 kl.15:14

ah, ds-internet er göy.
kysskyss

Skriv en ny kommentar

oletorjus

oletorjus

16, Sauherad

white boy from south central

Kategorier

Arkiv

hits