26.mai.2008

Jeg s sykler uten hjul fly over byen, med hunder som sjfrer. De sang i kor, hyere enn jeg hadde trodd,med mrke mannsstemmer. De sang om vissne blomster og tapt kjrlighet, om endelse dyp og forvirrende forfalskninger. En etter en detter de ned, og der de er i ferd med treffe bakken, oppstr hull, portaler kanskje, som gjr at de forsvinner i bakken. I gatene foregr en evig maskerade, som gr i tog kvartal opp og kvartal ned. Ingen av deltagerene sier et eneste ord, de bare gr og gr og gr. Lyden av skritt er overveldene. Om de snakker, er de avslrt. De har gtt i tre tusen r, og draktene deres er slitte, skoene har hull og de blr fra fttene, s bakken overalt er helt rd og klissete. Men maskene skinner. De ser flunkende nye ut, og hver eneste paljett, gullknapp eller bronsestripe p dem ser ut som at de har blitt pusset gang p gang. Omp er den eneste gutten igjen uten maske. Han bor i ett hus s hyt oppe i fjellet at ingen vei leder dit, og dermed er det ingen maskerader som tar turen opp dit. Han heter Omp. Hva er oddsen for at den siste personen som skulle forbli utenfor maskeradeparaden skulle hete Omp?

Omp har tre ting. Et hus, en tryllestav og en poncho.


fortsettelse flger.

3 kommentarer

Gianna

30.jun.2008 kl.19:38

jeg gleder meg til fortsettelsen.

Ruske5ara

03.jul.2008 kl.20:36

Herre min hatt. Eg digger historiene dine, du m aldri slutte skrive.

Ming

20.jul.2008 kl.15:14

ah, ds-internet er gy.
kysskyss

Skriv en ny kommentar

oletorjus

oletorjus

16, Sauherad

white boy from south central

Kategorier

Arkiv

hits