teenage pussy

Jeg våknet opp idag på en sofa i skien, til at en rar fyr med langt rødt hår gikk inn på doen som var rett ved siden av sofaen for å drite, noe han gjorde, uten å vite at den doen desverre var defekt.


I går var jeg og så Pirate Love på Katakombene, og det tok litt vel av. Jeg hadde ikke spist på to dager, så jeg ble altfor full, selvfølgelig, uten egentlig å bruke særlig mye penger. Det klikket for meg forran scenen. Jeg mistet helt kontroll og hoppet rundt og ristet som en gal og kasta folk i bakken og opp på scenen, samtidig som jeg må ha sett ut som om jeg var helt borte. Men det var greit, jeg skilte meg ikke så veldig ut, vi var sammen om det, gode venner, og bandet.


Nachspiel. Jeg hater egentlig nachspiel i den form av at det kommer masse folk fra konserten. Jeg likte meg egentlig ikke så veldig godt, så jeg satt meg i lillestua alene i mørket med beina i kryss og røykte. Ganske tafatt til en viss grad, men det var deilig å samle tankene litt, etter det psykedeliske surf-punk-shoegaze-psykobilly kalaset jeg kom fra. Jeg tror nok jeg nådde dødens klimaks minst tre ganger iløpet av den konserten. Jeg pratet endel med en jente som het Synne, som ville at jeg og anders skulle bli med og bade i en stamp hun hadde på verandaen, øh, klokken var fire og vi var drita. Det blei desverre ikke noe av, jeg orket ikke det. Ellers var det ikke så mange der som jeg ikke da kjente fra før, som jeg gadd å sosialisere med. Det var så mange eldre, og i den kinkige situiasjonen jeg er i i utganspunktet som rett og slett yngst, følte jeg at ting blei litt kleint.


Fylleangst. Fylleangst er det sjeldent jeg får, men det gjorde jeg når jeg våknet idag tidlig. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg var der jeg var. Det virket feil og dumt, og jeg ville ikke være der. Jeg følte meg alene, da det lå 5 sjeggete 25 åringer jeg ikke kjente ute i sofaen i stua og sov/stod opp. Klokka var vist ti, så jeg viste at vennene mine ikke kom til å våkne på lenge, og jeg viste at jeg ikke kom til å sovne. Jeg var bare redd for at alt skulle gå til helvete, jeg viste ikke hvordan jeg skulle komme meg hjem, 1 påskedag, søndagsruter, jeg hadde ikke bussruter, blæblæblæ, andre dagen uten mat, ingen penger til mat. Livet, døden, fortiden og fremtiden.


Men som jeg lå der, kom det jo til meg at alt er konsekvenser. Jeg kan ikke helt ærlig si at jeg noen gang gjør noe som jeg har 100% lyst til og er 100% fornøyd med. Aldri. Alt er konsekvenser, og man blir aldri helt lykkelig, men hvem vil vel være det? Alt jeg gjør får konsekvenser, gode og dårlige, som oftest. Eller er alt bare en varriasjon av dritt? Nei. Det gidder jeg ikke tro. Hva slags energi tiltrekker jeg meg vel da? Jeg har jo lyst på kjærlighet og omsorg og mennesker som bryr seg om meg og som vet at jeg finnes, strengt talt. Det er det vel ingen tvil om. Men om faktum er det, at jeg egentlig bare driter i alle konsekvenser, bare vil ha det bra, fram til jeg dør, så gjør vel det i det store og det hele ingen stor forskjell, fordi det å ha det bra for meg går ikke utover andre. Forhåpentligvis.


Jeg begynner å se noe. Det som dekker øynene mine er ikke lengre en vegg eller tåke, eller det er vel på en måte en vegg, bare med masse hull i. Det er deilig, jeg kan ikke helt se hva som er bak hullene, men noe er der. Og det er deilig.


Sov godt.

4 kommentarer

Ellinor

23.mar.2008 kl.23:20

FFF RULER.

ot

24.mar.2008 kl.17:22

fitte.

ot

24.mar.2008 kl.17:26

ti tusen hjerter

Ming Unn

29.mar.2008 kl.16:26

ole torjus! nå må du blogge!

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits