tett intill meg.

det er ikke fordi jeg ikke vet
det er ikke fordi jeg vet heller
det er ikke fordi jeg tror
det er ikke fordi jeg ikke tror heller
det er ikke fordi jeg kan
det er ikke fordi jeg ikke kan heller
det er ikke fordi jeg ser
det er ikke fordi jeg ikke ser heller
det er ikke fordi jeg skal
det er ikke fordi jeg ikke skal heller
det er ikke fordi jeg må
det er ikke fordi jeg ikke for må heller
det er ikke fordi jeg husker
det er ikke fordi jeg ikke husker heller
det er ikke fordi jeg har en catchy linje på slutten som snur det hele på en sånn morsom måte så man tenker, åååjaa, haha, sååånn ja, pff, jaaja.

det er fordi at i natt er det stille. og alikevell stammer jeg. alikevell gråter jeg. alikevell higer jeg etter pusten, som et drunkende barn.

jeg elsker henne så mye at jeg blir dum. men jeg vet at jeg mener det. jeg vet at jeg snakker sant.

æsj altså, jeg er så jævlig dum. at jeg tør. jeg burde skjerpe meg. jeg beklager til alle de som har trodd på meg noen gang. jeg skal holde kjeft nå hvis dere vil.

FAEN I HELVETE JEG SAVNER DEG.

som en annen plante uten vann, som en annen bonde uten gård.

JEG TRENGER DEG.

ikke som en plante uten vann, ikke som en bonde uten gård, men som, du vet.

jeg vet ikke om jeg klarer å publisere dette innlegget. jeg er så redd.

vær så snill å ikke missforstå. jeg har ikke kontroll, ikke ta dette for serriøst, jeg vet ikke hva jeg har skrevet.

hei

ieh

juliopåkk. 
for livets glade gutter går solen aldri ned
JUBELKOMITEEN
det er oss. og vi har is, og vi har brus, og vi har boose. 

15.des.2008

nå er det lenge siden.

før var det også lenge siden, men nå er det lengre. jeg begynner å bli eldre. men hvor kommer all overfladiskheten inn i bildet? forvirrelsen overdøver de klare tankene som lurer på innsiden av nervesystemene, og intrykkene er ikke lengre rene, men filtrerte gjennom ett egoistisk overflatefokus som gjør meg til verdensmester.

derfor har jeg ikke skrevet noe. jeg håper det forrandrer seg, altså ikke at jeg håper at jeg skal skrive flere blogger, bare at jeg klarer.

social comfort makes my legs walk in silly ways, haha, its so funny

det som skjer skjer
tiden går
ingenting betyr noe
og vi skal alle dø

en gang.

etterhvert
om en stund.
............

jeg hoppet på trampoline
så hoppet jeg tau
det var kjedelig
så jeg syklet
så svømte jeg
det var ekkelt og sjenerende
så jeg gikk hjem
og satt meg bak
eller forran
verdens firkant
med kontrollere
og det var kjedelig.

----

the most beautiful girls in the world
are sometimes bored
sometimes sad
sometimes happy
sometimes tired
sometimes sleeping
sometimes on the toilet
sometimes dead
sometimes alive
and sometimes hiding, and there is really no point to any of it, but i know I do all these things sometimes to.

??????-but what if i could all of the sudden walk

would it all be green?
your skin lights up the dark, you should get some color on that filthy thing you call a body.
when was the last time you were a really good friend, I said and turned of the lights and went out of the room.
the only thing that keeps you going is death, so hold on to it, beloved one.
if you dont know what cancer is, then you'll never get it.
if you dont know what life is, then you'll never have one? what the fuck, shut up.

these are my drugs, pick the one you would like the least.

26.mai.2008

Jeg så sykler uten hjul fly over byen, med hunder som sjåfører. De sang i kor, høyere enn jeg hadde trodd,med mørke mannsstemmer. De sang om vissne blomster og tapt kjærlighet, om endeløse dyp og forvirrende forfalskninger. En etter en detter de ned, og der de er i ferd med å treffe bakken, oppstår hull, portaler kanskje, som gjør at de forsvinner i bakken. I gatene foregår en evig maskerade, som går i tog kvartal opp og kvartal ned. Ingen av deltagerene sier et eneste ord, de bare går og går og går. Lyden av skritt er overveldene. Om de snakker, er de avslørt. De har gått i tre tusen år, og draktene deres er slitte, skoene har hull og de blør fra føttene, så bakken overalt er helt rød og klissete. Men maskene skinner. De ser flunkende nye ut, og hver eneste paljett, gullknapp eller bronsestripe på dem ser ut som at de har blitt pusset gang på gang. Omp er den eneste gutten igjen uten maske. Han bor i ett hus så høyt oppe i fjellet at ingen vei leder dit, og dermed er det ingen maskerader som tar turen opp dit. Han heter Omp. Hva er oddsen for at den siste personen som skulle forbli utenfor maskeradeparaden skulle hete Omp?

Omp har tre ting. Et hus, en tryllestav og en poncho.


fortsettelse følger.

spader og gaffler og sakser og fingertupper som stryker langs armene

jeg fryser når det blåser
jeg blir våt når det regner
jeg blir kald når er er kaldt
og jeg blir varm når det er varmt.
men jeg aner jo ikke
hva
det
er.

Fremtidens fortid er nåtid mens nåtidens fremtid er fremtidens nåtid, og dette betyr ingenting fornuftig, bare kjærlighet

Han satt seg ned på benken, for å puste ut etter en lang handletur uten særlig hell. Shopping er utrolig utmattende tengte ham nesten høyt, man kunne kanskje høre nøyansene av ordene i hans overdrevne kraftige utpust. Han trekker frem en sigarett, tenner den, trekker inn, og puster fornøyd ut, og betrakter utsikten som flyr forbi ham i form av folk som sprader rundt i gågaten.
"Oj. Jeg husker ingenting!"
Tre enkle klare spørsmål popper forran ham, i form av tekst skrevet på innsiden av hans egne øyne.
1. Hvor er jeg?
2. Hva heter jeg, hvem er jeg, og hva har jeg og hva er min historie?
3. Røyker jeg, eller holder jeg denne for noen andre?

Han setter sigaretten til leppene og trekker inn, og forstår at ja, han røyker.
Han snur seg, der står en kvinne.
"Jeg elsker deg!"
"Dø med meg!"
"Ja, hvorfor ikke?"
"Jeg husker ikke!"
"Du er pen"
"Du er penere"
"Ja"

å finne en en kropp eller ett ansikt man kan begrave seg i når man må gjemme seg ned for himmelen som faller ned

er som å løpe alt man har i mørket på en grusvei og sakte men sikkert få tilbake nattsynet så man kan se steinene forran seg litt klarere.
eller som å bare gi fullstendig faen i alt annet.
groteske fitter på hver eneste vegg gatelangs i byen du bor- gutter ligger døende forran dem med ville blikk og skum i kjeften
jenter som bare plutselig blir stående stille med svirrende hoder
der ble de født og der skal de råtne og dø
lokkede ører og smeltende munn
leppestift utover hele brystet
voldtatt opptill flere ganger, uten å falle ned på kne og be om tilgivelse fra alle de har forlatt
missing you is like breathing water, baby
so radical, destroyed for nothing & I dont care anymore
eller, jo.


p rdhustrappa

takk for turen


alle barna var ute i sola

the sunshine
slows me down
and makes me
think about you
slowly
and with more concern
for the details
in your face.
the smell of your hair
the touch of your skin
when its breathing in the air.

your laughter
a symphony
as happy
as one can be
but in the back
with the drums
is a little girl
afraid of love

cause its all there is to it
when the buildings are down
and all the monsters
cannot be found
and all the sadness
in the world
has killed
all the birds.

and lately
I really think
that sadness
is a drink
like spirits
and alchohol
that drags you up
into a black hole
Les mer i arkivet » Februar 2010 » Mars 2009 » Desember 2008
hits